FIP er en fryktet sykdom hos katt. På norsk er den kaldt ”smittsom  bukhule­betennelse”, og er den kliniske betegnelsen på en sykdom assosiert med en coronavirus-infeksjon. Den vanlige formen for feline coronavirus kaller man; feline enteric coronavirus (FeCV), som betyr tarm-coronavirus. Tarm-coronavirus er veldig vanlig, og man regner med at ca 80% av kattene hos oppdrettere med flere katter (flere en 3 – 4 katter) har antistoffer  mot FeCV, og har således vært i kontakt med dette viruset en eller annen gang i live. Coronavirus generelt blir ofte skrevet som; FCoV. Også hunden, grisen, og fuglene har sine ”egne” corona­virus (hundens; Canine Coronavirus)

 Sykdommen finnes videre i to varianter; en ”tørr” form for FIP og en ”våt” form for FIP. Hvorvidt en katt utvikler våt eller tørr form for FIP er avhengig av kattens immunrespons (kommer tilbake til dette).

FeCV er et RNA virus (i motsetning til DNA virus), og er derfor veldig ”mutagent”. Dette betyr at viruset veldig lett kan endre karakter gjennom en mutasjon i virusets arve­stoff (RNA). Forskerne ser ut til å være ganske enige i at FIP oppstår når FeCV har mutert til en sykdomsfrem­kallende form som da kalles feline infectious peritonitis virus (FIPV), eller FIP-virus (se; Pedersen NC 1995; Vennema H. med flere 1995, Poland A.M. med flere 1996,  Vennema H. med flere 1998). Det vanlige tarm-corona­viruset finnes i kattens tarmsystem, og når en katt blir smittet for første gang, kan det gi litt diaré, og/eller symptomer på forkjølelse (nysing, ren­nende øyne etc), eller ingen symptomer i  det hele tatt! Normalt vil ikke FeCV gjøre stor skade, og man regner med at  bare 5% - 10% av kattene med FeCV utvikler FIP. De katter som utvikler FIP er normalt under 2 år, eller over 10 år, dvs katter med redusert  immunforsvar. De fleste kattene kommer seg greit gjennom en infeksjon med FeCV, men noen katter vil fortsette å avgi virus (i avføringen) resten av livet, og blir det man kaller for en frisk smittebærer. Det finnes INGEN tilgjengelige tester pr i dag som kan avsløre en slik frisk smittebærer i en besetning. Fra tid til annen vil det kunne oppstå en ”epidemisk form for

FIP” i et katteri, med dødelighet langt over 10%. Forskerne vet ikke, og er tildels uenige, om årsaken til dette. Det er blir spekulert i flere faktorer/årsaker, som virker alene eller sammen, bl.a. Det finnes friske smittebærere i katteriet som hele tiden/deler av tiden  sprer virus. Enkelte linjer er genetisk mer utsatt for FIP (gjen­nom et svakere immunforsvar generelt). Høy tetthet av katter med stor grad av stress (ofte kull, utstillinger, nye katter mm).

 Smitteveier

 Da FeCV er et tarm-coronavirus, blir den mest sannsynlige smitteveien via avføring, på felles kattedo. Det er derfor FIP ikke er vanlig bland huskatter som går ute. FIP er et typisk ”multikatte-hold-problem”. Smitte via spytt, matskåler mm. kan også forekomme, men forskerne er rimelig sikre på at ”feces-oral” ruten (snuser på andre katters avføring) er den mest vanligste smitteveien. Det var tid­ligere antatt at viruset ikke kan leve lenge på tørre flater. Et studie gjennomført av Fred W. Scott, DVM, Ph.D. (1991) viste imidlertid at viruset kunne overleve i 7 uker i uttørket tilstand. Viruset er ganske ømtålig for normal rengjøring med husholdningssåper, og god hygiene er god forebygging for spredning av FeCV (kommer tilbake til dette seinere). Kattunger vil normalt være beskyttet gjennom antistoffer i melken (colostrum – råmelken) fra kattemor, og en slik immunitet fra kattemor  varer i 4 – 8 uker (Straede, Truda M., Dr.T M., 1997). Teoretisk kan det være en mulighet for at kattunger blir smittet før de er født, dette har ingen dokumentert, så forskerne antar dette ikke skjer, eller er svært sjelden. Om kattemoren er en smittebærer (kronisk eller akkurat mens hun  har kattunger på grunn av stress ved parring, og nedsatt kondisjon etter fødsel), vil kattungene være beskyttet av morens antistoffer gjennom morsmelken den første tiden. Fra ca 5-6 ukers alderen er de imidlertid mottakelig for FeCV. Spesielt da de selv begynner å gå på kattedo, og vil naturlig nok snuse på morens avføring der. En katt (kattunge) som eksponeres for FeCV, vil ha tre mulige ”skjebner”;Den vil eliminere viruset helt. FeCV muterer til FIPV, og katten utvikle etter hvert FIP, som er dødelig. Den vil bli en frisk smittebærer (kronisk eller periodevis). På grunn av virusets natur, er det ikke riktig å si at en katt får FIP fra en annen katt. FIP utvikles inne i den enkelte katt gjennom en mutasjon av det vanlige tarm-coronaviruset. En katt som er påviselig syk av FIP (f.eks. våt form for FIP) vil ikke smitte andre med sitt FIP-virus. Den kan imidlertid ha noe tarm-coronavirus i avføringen, slik at den kan  smitte andre katter med FeCV, men ikke FIPV. Her er det litt uenighet i litteraturen, hvor noen mener det ikke er nødvendig å isolere katter som er syke av FIP, mens andre studier vier at det ER nødvendig.

Sykdomsbilde

FIP har to former, en man kaller ”våt – FIP”, og ”tørr – FIP”, eller en  blanding av disse to formene.

Våt FIP

Har katten et dårlig utviklet cellulært immunsystem, vil den våte formen for FIP utvikles. Kompleks av antistoffer som har bundet seg til virus (antigener) samler seg i blod­karene og forårsaker infeksjon som gjør at kapillærene avgir en gulaktig, proteinrik væske. Denne formen for FIP har et hurtig forløp, og er karakterisert ved at buk- og/eller brysthulen  gradvis fylles med denne væsken.  Om væsken hoper seg opp i brysthulen, kan det føre til puste­besvær på grunn av kompresjon av lungene, og at væske kommer i luftveiene. Katten vil miste matlysten, bli tynn, slapp, få feber som ikke påvirkes av antibiotika (kattens normale kroppstemperatur ligger mellom 38 – 39 °C). Fra de kliniske symptomer oppstår, dør vanligvis katten i løpet av et par måneder. Den våte formen for FIP var  mer vanlig før, i dag ser en oftere tilfeller av den tørre formen (i henhold til Amerikanske referanser).

Tørr FIP

 Katter som har et sterkt humoralt immunsystem, og et moderat cellulært immunsystem, vil utvikle FIP i tørr form.  Siden katten har et noe bedre cellulært forsvar, blir sykdomsforløpet langsommere. Symptomene på tørr FIP er mye mer diffuse og vanskelige og oppdage enn den våte formen. FIP er blitt kalt en ”mester i mimikry”, med rette, da den har så mange ulike kliniske symptom. Også denne varianten av FIP er karakterisert med høy feber som ikke lar seg behandle med antibiotika. Kompleksene av antistoff  + antibody vil ”klumpe seg sammen” og feste seg i ulike organer, slik at deres funksjon blir nedsatt, f.eks. i lunger, lever, nyrer eller i hjernen. I tillegg til feber kan katten ha symptomer på forkjølelse, og/eller diaré, kanskje nedsatt nyrefunksjon, slapp, liten matlyst, dårlig/ingen vektøkning på unge katter, voksne katter går ned i vekt. Katten får kanskje knuter i lymfesystemet (som veterinæren i noen tilfeller kan kjenne), eller i hjernen, slik at den får neurologiske symptomer (mister balansen, går litt ”vinglete” mm).

Felles for både den tørre og våte forment for FIP er at når en katt har utviklet FIP, er utgangen så å si alltid dødelig, FIP kan altså ikke kureres. Den eneste sikre måten å få stilt diagnosen FIP på, er ved  obduksjon etter kattens død (immuno-histologiprøver av hjerne, lever, nyrer og lunger – ELIZA test).

Problemet med FIP er alt man ikke vet..... samt at det ikke finnes noen sikre tester for å avsløre om katten er en frisk smittebærer, eller om katten har utviklet FIP. I tillegg vet ikke forskerne hvorfor det vanlige tarm-coronaviruset (FeCV) i noen tilfeller muterer til det sykdomsfremkallende FIP-viruset, og hvorfor det fra tid til annen oppstår en epide­misk form for FIP i et katteri.

Hva med titertest?

Det eneste hjelpemidlet vi har (normalt tilgjengelig) pr i dag angående  ”FIP tester”, er muligheter for å måle anti­stoffer mot  FCoV – altså coronavirus generelt i kattens blod gjennom en titertest. Men, en slik test vil også kunne gi positive utslag om katten har vært eksponert for f.eks. grisens, eller hundens coronavirus. En titertest vil imidlertid gi oss en liten pekepinn på kattens mengde av anti­stoffer spesifikke for FCoV på gitt tidspunkt. Siden syk­dommen FIP skylles en mutant av FeCV, er det helt feil å kalle dette for en ”FIP-test”. Til tross for at denne testen ikke kan gi oss noe eksakt svar på OM katten vil utvikle FIP eller ikke, eller om katten er en frisk smittebærer, er den er ok hjelpemiddel  for oppdrettere som har påvist FIP i bestanden (gjennom obduksjon), eller av andre grunner har misstanke om/er redde for, at de har en coronavirus infeksjon gående i sitt katteri.

De ulike laboratorier har forskjellige måter å anvise en katts titerverdier på. For at testen skal kunne gi noe for­nuftig informasjon, bør lab’en være i stand til å vise titer­verdier helt ned i 1:25, som i de fleste tilfeller betyr at katten ikke har vært i kontakt med FeCV. 1:25 regnes som negativt, noen setter grensen på 1:40 for på kunne si at en katt er negativ for FeCV (Harpold, Lynn M. med flere, 1999). Neste tall på slike ”skalaer” er gjerne 1:100, som også er et ok resultat. 1:400 betyr at katten har en moderat produksjon av antistoffer mot coronavirus, og at katten har en coronavi­rus infeksjon gående. Videre kan testen vise 1:800, 1:1600, 1:3200 osv. Noen lab’er viser ikke lavere verdier enn 1:400, og de katter som ikke når opp til denne verdien blir regnet som negative, det er for lite spesifisert, og gir ikke opp­dretter et godt svar. Generelt kan en si at høye titerverdier korrelerer med utvikling av FIP, men dette er ikke alltid tilfelle, og avlivning av katter BARE på grunnlag av høye titer verdier anses ikke som nødvendig. Videre er ikke lave titerverdier et bevis på at katten ikke er infisert av coronavirus, da det er påvist at friske smittebærere ikke har hatt utslag på titertester i det hele tatt! På bakgrunn av slike titertester kan en slå fast om katten er  seropositiv (har antistoffer mot coronavirus), eller er seronegativ (dvs har 0 eller 1:25 som resultat).

Andre tester

Da titertesten gir for lite ”matnyttig” informasjon i forhold til FeCV/FIPV problematikken, jobbes det for å utvikle bedre testmetoder. For ikke lenge siden ble det slått opp som en stor nyhet på Winn Feline Foundations sine hjemmesider (http://winnfelinehealth.org/) og andre steder, at en ny og sikker test for FIP var blitt utviklet. Dr. Kevin Steel (Antech Laboratories, USA), hadde klart å utvikle en FIP-7B-ELIZA-test (februar 1998). Denne er basert på 7B-genet, som bare  skulle finnes i FIPV, og ikke i FeCV, og skulle derfor gi en 99% sikker test på OM katten hadde utviklet FIP. Det viste seg i ettertid at denne testen ikke var så sikker som først antatt, da noen katter som testet  negativt for 7B-ELIZA testen, allikevel hadde FIP (påvist gjennom obduksjon etter kattens død). På den andre siden er det heller ikke så mye hjelp i å med sikkerhet fastslå at kattens FeCV har mutert til FIPV, og at katten har utviklet FIP. Det betyr jo at de fleste kattene i et slikt katteri er seropositive for FeCV, og oppdretter har et problem!! Nemlig å identifisere eventuelle friske smittebærere i bestanden.For tiden jobbes det med å utvikle en RT PCR - test (Reverse Transcriptase Polymerase Chain Reaction, se; The Orion Foundation; http://www.orionsociety.com/ ), som et hjelpemiddel til katteeiere/oppdrettere. En slik test vil kunne identifisere tilstedeværelsen av Corona­virus i kattens avføring, og gjøre det lettere for katteeiere/oppdrettere å bekjempe FeCV som er den indirekte årsaken  til FIP. Kroniske smittebærere kan påvises, og isoleres fra de øvrige  kattene, og eventuelt taes ut av bestanden (ved f.eks. omplassering til et  hjem med ”bare” en kosepus, det de kaller ”pet out” i USA). Men pr i dag  har ikke oppdrettere normalt tilgang til RT PCR – testen. Den benyttes i forskning, men er foreløpig for dyr for ”normal, kommersiell” bruk.

 FIP-vaksinen; Primucell®

Vaksinen ble utviklet i 1991, men var ikke godkjent brukt i Norge før høsten 2000. Årsaken til at vi har brukt så lang tid på å godkjenne  vaksinen i Norge er at dette er en levende vaksine. Den er laget av en stamme Coronavirus som bare kan være aktiv ved 31 °C. Den sprayes inn i  nesen på katten, og pga litt lavere temperatur der, er viruset være litt aktivt, og trigge kattens cellulære immunsystem. Viruset vil så dø pga kattens kroppstemperatur (ligger normalt mellom 38 - 39 °C.Pfizer anbefaler at vaksinen settes første gangen når kattunger er 16 uker gamle, og revaksineres 4 uker seinere. Dette skal være nok. I henhold til Pfizer spiller det ingen rolle om katten er seropositiv eller seronegativ (dvs. har utslag på titertest for Coronavirus eller ikke), da vaksinen vil styrke det cellulære systemet og kan gi motstand til seronegativ katter, og gi sero­positive katter bedre immunforsvar. Dette er imidlertid et kontroversielt tema, og forskerne er ikke enige. Mye av diskusjonen omkring denne vaksinen har gått på OM den har noe virkning, og resultatene fra forskningen spriker i flere retninger (fra 0% effekt til 85% beskytelse mot FIP). Den studien som viser at den har liten/ingen virkning, hadde vaksinert kattunger ved 16 uker (kun en gang)  - og siden infisert kattene med den mest virulente stammen av coronavirus  (en de kaller FIPV-1146). Den er 100% dødelig uten vaksine, og i dette til­fellet hadde den ikke særlig beskyttelse for vaksinerte katter heller. Andre studier viser bedre resultater, og det studiet med 85 % effekt er gjort av produsenten av vaksinen. En gruppe ved Cornell Feline Health  Senter fant vaksinen å beskytte i 69% av tilfellene. Forskerne er også uenige i om seropositive katter skal vaksineres i det  hele tatt. Er et katteri er infisert av coronavirus, er kattung­ene allerede seropositive ved 16 ukers alderen, og enkelt hevder det er FOR SEINT å vaksinere da. I USA er det imidlertid flere som starter tidligere, men det er ikke vitenskapelig dokumentert at dette er ”safe” strategi.  Pfizer anbefaler ikke at vaksinen settes tidligere enn 16 uker, da de er usikre på om kattungenes immunsystem er modent nok til å tåle denne vaksinen ved en yngre alder. Noen oppdrettere velger allikevel å vaksinere kattunger yngre enn 16 uker på grunn av tilfeller av FIP i katteriet. Dr. Johnny Hoskins (1997) har publisert en vaksinasjonsprotokoll for kattunger under 16 uker. Han anbefaler å gi vaksinen når de er 9 uker, 13 uker og 17 uker. Å bruke denne metoden må imidlertid gjøres på eget ansvar da Pfizer har satt 16 uker som minstealder.

Forebygging av FeCV/FIPV

 Forebygging av FIP, betyr i praksis forebygging av det svært vanlige tarm-coronaviruset. Forskerne Diane D. Addie og Sarah Toth ved Universitetet i Glasgow, har gjennomført et stort forskningsprosjekt på 820 katter fra 73 ulike hjem i løpet av en periode på 6 år. Formålet med deres studie var å kartlegge skjebnen til katter som var seropositive etter en normal smitte av FeCV (dvs ikke noe lab’forsøk, men  ”feltarbeid”). Kattene i studiet var delt inn i tre grupper 1); Katter fra hjem hvor FIP var påvist nylig, 2); Katter fra hjem som ikke hadde påvist FIP, men som hadde solgt kattunger som seinere hadde dødd av FIP. 3); Hjem som ikke hadde noen historie på FIP i det hele tatt.

Resultatene fra deres studie viste at det var INGEN FORSKJELLER på disse tre gruppene i forhold til risikoen for å utvikle FIP. Konklusjonen fra dette studiet ble at i ethvert katteri hvor det lever seropositive katter, er det potensiale for at FeCV vil mutere til FIPV, og at katter utvikler FIP!

 En forskningsgruppe ved Scool of Veterinary Medicine, University of  California, Davies, med bl.a. Janet Foley og Niels C. Pedersen (1997), prøvde å finne årsaker til FIP hos oppdrettere (multi-kattehold). I deres studie inngikk totalt 274 katter fra 7 private oppdrett samt ett  ”kattehus” (”Humane Shelter” som kan være slike kattehus som f.eks. FOD har – Foreningen for Omplassering av Dyr). ALLE kattene i dette studiet var seropositive ! Den største risikofaktoren for utvikling av FIP var;

Høy tetthet av katter, som ga stor grad av stress. Kroniske smittebærere i katteriet som hele tiden/deler av tiden sprer virus. I et tidligere studie av J. Foley og N. C. Pedersen (1996) ble det også påvist en genetisk predisponering for FIP, gjennom et genetisk dårligere immunapparat generelt (ikke spesifikt for FIP).

Det er også vist at katter som er ”stresset” av andre sykdommer, som f.eks. FIV (Immunitetssvikt hos katt, katteaids), har større sjanse for å utvikle FIP, og avgir opptil 100 x mer coronavirus i avføring enn  seropositive katter uten FIV. Samtidig som disse seropositive kattene med FIV har lavere titerverdier enn seropositive katter uten FIV !! (se Poland, Amy med flere 1996).

 Helt håpløst?

 På bakgrunn av alle disse studiene kan det synes helt håpløst å oppnå helt coronavirus frie katterier, og sannheten er vel at DET ER VANSKELIG! Men det å ”utdanne seg selv” på området, lære så mye som mulig om både FIP og andre sykdommer er en god veg å gå. Det hele dreier seg om å få kontroll på FeCV. Det viktigste tiltaket for både FIP og andre sykdommer er OBDUKSJON av ALLE katter som dør i et katteri. Dette er den eneste  måten en kan med stor grad av sikkerhet fastslå dødeårsaken til en katt uansett alder. Og anta at det er normalt med ”litt svinn”, kan bli en dyrekjøpt antagelse og lærepenge. Nest etter obduksjon er åpenhet/ærlighet omkring sykdommer viktig. I USA kaller man det motsatte for en oppdretters  ”Dirty Little Secret” !

På bakgrunn av de nevnte eksemplene over, kan en oppdretter ta følgende forhåndsregler for å redusere FeCV i sitt katteri;

Redusere all form for stress i et katteri. Stress generelt senker katten immunforsvar, og reduserer kattens mulighet for å eliminere FeCV.

Redusere antall katter. Jo flere katter som går sammen, jo høyere grad av stress.

 Redusere antall kull og utstillinger.

 Minimalisere eksponering av coronavirus ved å ha flere doer tilgjengelig (maks 2 katter pr do), samt reingjøre doene, og matskåler/vannskåler daglig.

 Isolere hunnkatter når de har kattunger. Dermed unngår en at eventuelle andre seropositive katter smitter kattungene med FeCV.

 ”Early Ewaning” Et studie av Addie og Jarrett, 1995,  (regnes som banebrytende inne FIP-forskning), viste at både isolering av kattemødre (to uker før fødsel), og tidlig avvenning av kattunger (4 – 6 uker gamle) var et svært positivt tiltak for å få fram seronegative kattunger. De anbefalte videre at kattungene ikke slapp sammen med resten av katteriet FØR de var vaksinerte mot FIP.

Tidlig avvenning av kattunger er tiltak som bør iverksette kun når det er påvist FIP, eller er berettiget misstanke om coronavirusinfeksjon i et katteri.

Ta ut eventuelle kroniske smittebærere fra katteriet. Friske smittebærere er et ofte hovedårsaken til reinfeksjon av katter. Vi mangler imidlertid muligheter for å påvise disse ved testing, og det er derfor vanskelig å finne HVEM som er kronisk smittebærer. Isolering av kattemødre kan hjelpe oppdretter å finne eventuelle virusspredere. Det blir lett å spore smittekilde om en kattunge utvikler FIP, og kun har gått sammen sin mor og søsken. For mange oppdrettere er dette imidlertid vanskelig å gjennomføre rent praktisk.

Velge avlsdyr fra linjer som har et godt immunapparat. Studier har som nevnt vist at noen linjer er genetisk predisponert gjennom et generelt dårlig immunapparat. Katter som gjentatte ganger har fått påvist avkom med FIP bør utelukkes fra all videre avl.

 Ha et lukket katteri. Dvs ikke sende katter til parring, eller ta imot katter til parring. Innføre ”hjemmekarantene” ved enhver nyanskaffelse. Dvs holde nye katter isolert, og ta to titertester med 5-6 ukers mellomrom før den slippes sammen med resten av bestanden (om begge titertestene er negative).

 Eventuelt vaksinere katter med Primucellâ-FIP Vaksine. Da denne vaksinen er omdiskutert bør oppdrettere selv gjøre seg opp en mening om de vil, eller ikke vil benytte denne vaksinen. Da denne vaksinen er omdiskutert bør oppdrettere selv gjøre seg opp en mening om de vil, eller ikke vil benytte denne vaksinen.

For å avslutte denne artikkelen benytter jeg meg av et avsnitt av DVM, Professor Emeritus Richard L. Ott, ved Washington State University. Dette var noe han uttalte på en konferanse i 1992, det har dessverre like stor gyldighet i dag;

"Now if you happen to be so lucky that you've never had FIP and you've  tested your cattery and all your cats are seronegative for FIP, as I  mentioned before, the best thing you can do is hibernate (betyr; gå i dvale!).  The next best thing you can do is absolutely maintain a closed cattery.  You are one of the very few blessed by the Lord and don't tempt him by bringing in breeding males or sending your breeding  males or  breeding females out for breeding -- maintain a closed cattery.  Test 10 to 20%, a minimum of three cats, every year to make sure that you keep that cattery FIP free.  Good luck with that!  I would love to know you if you have such a cattery because I think we can do a lot of business together!  A lot of research together!  So far, I have not found such a cattery.  About the lowest we've found in catteries was about 20% coronavirus infection -- 20% of the cats in the cattery tested positive for coronavirus antibody.  This may not be FIP, but unfortunately we can't tell for sure."